Søte jenter og tøffe gutter. Fra vi er små blir vi styrt inn i en språkbruk som anses som passende for vårt kjønn, mener språkviter og forfatter Helene Uri. Hvordan kan vi som foreldre snu trenden?

Om bare noen uker får familien Helgerud Dynna ett barn til i huset. Også denne gangen venter de en liten jente, fra før har de Ine (5) og Ellie (3). 

– «Enda en jente!», «Da blir det vel en nummer fire etterhvert også da? For dere ønsker vel en gutt og?», «Stakkars pappaen, det blir litt å stri med for han opp gjennom årene». Jeg fikk tidlig i graviditeten kommentarer om kjønn, sier Anja (34).

For selv om Norge har kommet langt på likestilling, blir vi stadig minnet på forskjellene og hva som er passende oppførsel og språkbruk for gutter og jenter, kvinner og menn. 

Anja forteller også at hun ved noen anledninger har opplevd at folk omtaler det å få en gutt som «førsteplass» og jente som «andreplass». 

– En gang ble jeg faktisk spurt «Ble det første- eller andreplass?». Det virket som om det var et forsøk på humor, men samtidig var det en klar undertone av alvor. Det oppleves ganske meningsløst og sårende når jeg er så til de grader fornøyd med de vellykkede jentebarna mine.

Mor med sine to barn ute i naturen.

TØFFE JENTER: Ine (5) og Ellie (3) gleder seg til å bli storesøstre. Mamma Anja har hele tiden vært veldig bevisst på hvordan hun ordlegger seg når hun omtaler og snakker til døtrene, og tror mye av de tradisjonelle holdningene vi har til kjønn og kjønnsroller henger igjen fra gamledager.

Feil ordbruk skaper skam

Helene Uri, språkforsker
SPRÅKVITER: Forfatter og språkviter Helene Uri har lenge engasjert seg i språk og kjønn. Foto: Julie Pike

For ti år siden begynte forfatter Helene Uri å klippe ut artikler og legge dem i en blå mappe. Siden da har hun tyvlyttet til samtaler på buss og fest, målt taletid og tellet nekrologer. Hun har finkjemmet bøker og filmer på jakt etter hva vi sier, hvordan vi sier det, og hvem som sier hva. Resultatet er boken «Hvem sa hva?», om hvordan språket speiler virkeligheten, men også om hvordan det former den. 

– Måten vi snakker om et nyfødt barn eller et barn i magen, er med på å påvirke måten vi tenker på. Hvordan vi omtaler og snakker til barn av ulike kjønn er med på å forme mors og fars bevissthet rundt barnet de snart skal få eller har fått. Derfor er det viktig å veie sine ord, og det er viktig å tenke på at ord er med på å forme barnets oppfatninger av seg selv og av omverdenen, sier Uri.  

Det starter tidlig, små kommentarer som har en større betydning enn vi tror. «Guttejente», «jentefotball», «manne seg opp», «beste mann for jobben», uttrykk vi daglig bruker ubevisst. 

– Det blir sett på som positivt om en jente «kaster som en gutt», mens hvis en gutt «løper som en jente», så er det veldig negativt ladet. Dette er ikke bare begrensende, men skaper også skam. Det forteller et barn at «denne leken er ikke ment for deg» eller «denne aktiviteten er ikke for deg», sier Uri.

ORDETS MAKT: Gjennom kampanjen «Formet av ord» ønsker Plan International Norge å øke bevisstheten rundt hvordan ord former oss, sette fokus på hvordan vi kan utfordre mønstre, og bidra til en likestilt verden.

6 tips#minlilleprinsesse

Mange omtaler barna sine som små prinsesser eller superhelter. Vi har vel alle sett bilder på sosiale medier med bruk av hashtaggene som #minlilleprinsesse, #superheltenvår eller #vårsøteengel. 

– Jeg liker ikke bruken av prins og prinsesse! Hvorfor skal man kalle barna prins eller prinsesse? Hanne (32) er klar i sin mening; på denne måten setter vi ubevisst merkelapper på barna.

Uri trekker frem to store britiske undersøkelser som viser at det er forskjell på hvordan vi roser kvinner og menn. Når menn roser menn, handler det om resultater og kompetanse. Når menn roser kvinner, handler det i overveldende grad om utseende. Dette er en ordbruk som etableres i ung alder. Søt og vakker om de små jentene. Tøff og sterk om de små guttene.

– Jeg tror veldig mange kjenner seg igjen i dette! Jeg tror nok at jeg selv ikke ville sagt «så fin du er på håret» til en gutt, men heller «så tøff du er på håret». Man skal være utrolig bevisst for ikke å gå i disse vante sporene som vi selv har vokst opp med, og som vi hele tiden får bekreftet gjennom mediene. Det er ikke så mange utfordringer til de tradisjonelle kjønnsrollene og det er ikke så rart at språket også føyer seg inn i de samme sporene, sier Uri.

Det sterke og svake kjønn

Anja er opptatt av å ordlegge seg riktig overfor døtrene, men opplever det som utfordrende når hun hører at de får kommentarer om hvor fine eller søte de er, spesielt når de har pyntet seg.

– Jeg liker ikke at man sier til jenter «så fin du er nå som du har pyntet deg». Som om man ikke er like fin som person når man ikke har pyntet seg? I stedet forsøker jeg å si «så fin kjole du har på deg». Det er små nyanser, men det er viktig for meg at de skjønner at det er forskjell hva man gjør eller har på seg og hvem du er, for fine personer er de uansett.

Anja tror mange snakker annerledes til gutter enn til jenter fordi man har en oppfatning av at gutter «tåler» mer, mens jenter er mer sårbare.

Mor med sine to barn ute i naturen.

PERSONLIGHET OG KJØNN: Hanne (32) er mamma til Mollie (2), Olivier (4) og Karla (5 mnd). Hun er opptatt av at barna skal defineres ut ifra egne interesser og personlighet, og ikke kjønn. Men det er vanskeligere enn man skulle tro.

– Jeg mener dette helt klart er forestillinger vi har. Vi snakker ofte om jenter som det svake kjønn og gutter som det sterke kjønn. Gutter tillegges også ofte mot. Jenter får dermed bekreftet omgivelsenes oppfatning av dem. Denne verbale oppførselen som vi bruker overfor våre barn fra de er født, er med på å underbygge og støtte en veldig tradisjonell oppfatning av kjønn, forklarer Uri.  

– Det er viktig å ikke bruke et språk som får jenter til å se på seg selv mindreverdige, og heller ikke gutter til å se på jenter som mindreverdige. Det er også viktig å ikke skape så trange båser for gutter, at det skal være en skam å gråte og å snakke om følelser. Dette går begge veier, understreker hun.

Plan vil gi alle barn like muligheter. Men der barn ikke har det bra, har jenter det verst. Derfor setter Plan jenter først. 

Men endringer tar tid og krever små og store investeringer – ikke bare fødselsbevis, sikker skolevei og skolegang, men også holdningsarbeid – hvordan vi snakker til og om jenter. Gjennom kampanjen «Formet av ord», ønsker Plan å sette fokus på hvordan vi kan utfordre mønstre, og bidra til en likestilt verden.

Les mer om kampanjen «Formet av ord».

Bli planfadder

 

Read all about

Egmont Content utvikler og produserer innhold av høy kvalitet i samarbeid med utvalgte annonsører. Innholdet er tydelig merket med «annonsørinnhold», slik at brukeren vet at det er laget i kommersiell øyemed. Egmont Content er en egen kommersiell redaksjon, som jobber helt separat fra den øvrige redaksjonen. Egmont Publishings journalistikk er ikke påvirket av Egmont Content.