Hvis du ikke skriver et testament, bestemmer arveloven hvordan midlene etter deg fordeles. Men hva om du har lyst til å gi noe til andre enn barna, om du ikke har barn eller om du ønsker å gi en gave til en hjertesak? Å skrive testament er kanskje enklere enn du tror. Her får du oppskriften på hvordan du kan skrive testament selv, og en gratis mal. 

 

– Det er overraskende få som skriver testament. Anslagsvis er det rundt 10 % som oppretter et testament, og av disse regulerer de fleste testamentene fordelingen til slektsarvinger, forteller Hanne-Marie With Solvang.

Hun er partner og advokat i Dalan Advokatfirma der hun arbeider med fast eiendom, arbeidsrett og ektefelleskifte- og arverett. Dalan Advokatfirma er dessuten UNICEFs samarbeidspartner, så skulle du velge å gi en del av din arv til UNICEF, så dekker de advokatbistand og hjelp til å sette opp ditt testament.

Last ned et eksempel på et testament som du kan bruke som utgangspunkt når du skal utskrive ditt eget.

Hva er et testament?

Aller først: Et testament er kort fortalt et dokument som fordeler verdiene våre etter vår død. Hvis du ikke har et testament er det arveloven som bestemmer hva som skal skje med dine verdier, og fordelingen skjer da utelukkende på bakgrunn av ekteskap, samboerskap og slektskap. For mange er dette en grei nok løsning, men i noen tilfeller kan det være nødvendig å opprette testamente også for å sikre interessene til noen av de etterlatte. For det er ikke alltid loven vil dele dine verdier slik du ønsker eller som du mener er mest rettferdig den dagen du dør. Om du ønsker at arven din skal fordeles på en annen måte enn det som følger av arveloven, må du skrive testament.

 

Hvorfor bør vi skrive et testament?

– Det er mange som etterlater seg en del verdier uten å reflektere over hvor verdiene tar veien eller hvordan verdiene skal fordeles etter ens død. Det å skrive et testament er den eneste måten du kan påvirke hvem som skal arve deg, hvordan fordelingen etter din død skal skje, hvor mye hver enkelt skal ha og hvem som skal arve hva. Ved å opprette et testament har du også mulighet for å gi alt eller deler av det du etterlater deg til noen som virkelig trenger det, sier With Solvang.

Så hvis du for eksempel har en hjertesak eller ønsker å gi en gave til noen andre enn de som defineres i arveloven, så må du skrive et testament.

For å gjøre det enda enklere for deg kan du laste ned et eksempel på et testament som du kan bruke som utgangspunkt når du skal utskrive ditt eget.

 

 

Slik går du fram for å skrive et testament selv

 

1. Still deg spørsmålet: Hva ønsker du skal skje med verdiene du etterlater deg?

2. Sørg for at formkravene er oppfylt

Testamentet skal være skriftlig, bør være datert og skal være signert av testator.
Testator må være over 18 år, ved full sans og samling, til stede når vitnene signerer, og signere eller vedkjenne seg egen underskrift mens vitnene er der.
Testamentet må være signert av to vitner, som er over 18 år, som vet det er et testament de signerer på, som skriver under mens testator er der, som er ved full sans og samling og som ikke selv eller har nærstående som blir tilgodesett i testamentet.

 

3. Skriv et tydelig testamente i overenstemmelse med de innholdsmessige begrensingene

Har du ektefelle, barn eller er samboer du har felles barn med, må de få det de har krav på. Utover det så råder du som et utgangspunkt fritt over det du eier. Jo tydeligere du skriver testamentet, dess bedre er det. Husk at testamentet og innholdet skal forstås etter din død.

Har du ikke ektefelle, barn eller samboer du har barn med kan du i tillegg til de formelle krav gjøre det meget enkelt og det er tilstrekkelig at du har skrevet: «Alt jeg etterlater meg skal tilfalle …»

 

Last ned gratis mal her

 

4. Oppbevar testamentet på et trygt sted

Vi anbefaler å sende testamentet til oppbevaring til tingretten der du bor.
Det er viktig at testamentet oppbevares trygt og på et sted der det kan finnes når du er død.

5. Snakk med slektninger og de rundt deg hvis det er naturlig

Hvert enkelt tilfelle må selvfølgelig vurderes konkret, men det vil i mange tilfeller være klokt å snakke med dine nærmeste om innholdet i testamentet. På den måten kan andre skjønne hvorfor du gjør som du gjør, de etterlatte blir ikke overrasket eller såret, og de nærmeste kan bidra til at dine ønsker faktisk blir gjennomført.

 

Slik snakker du om arv

 

– Min erfaring er at det er de testamentene som har et innhold som kommer overraskende på slektsarvingene som ofte blir gjenstand for disputt.
Hanne-Marie With Solvang.

 

Hvilke krav stilles til et gyldig testament?

 

1. For at testamentet skal være gyldig må det oppfylle de formkravene som er stilt i arveloven. Disse kravene er:

• Testamentet skal være skriftlig.
• Testator (den som oppretter testamentet og fordeler sine verdier) skal underskrive dokumentet.
• To vitner skal bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften sin mens vitnene sammen eller hver for seg er til stede med testator.
• Vitnene skal vite at dokumentet skal være et testament, og de skal skrive under dokumentet mens testator er til stede.
• Vitnene skal ha fylt 18 år.
• Vitnene skal være habile, dvs at testamentet ikke skal være til fordel for vitnet selv eller nærstående til vitnet.
• Vitnene skal ikke ha sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse så de ikke har evne til å forstå eller vurdere disposisjonen.
• Testamentet bør dateres.
• Testator må være over 18 år på testasjonstidspunktet.
• Testator skal ikke ha sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse så de ikke har evne til å forstå eller vurdere disposisjonen.

2. Det er også noen begrensninger til hvilket innhold testamentet kan ha. Grovt sett kan man si følgende:

Utgangspunktet er testasjonsfrihet – du gjør som du vil med det du etterlater deg. Men noen begrensninger gjelder:

Unntak 1: Er du gift, har ektefellen din har krav på ektefellearv.

Er du gift og dere har felles barn, har ektefellen din i utgangspunktet krav på ¼ av det du etterlater deg. Ektefellearven kan reduseres til 4 G, det vil si i dag kr 405 416. Dersom du velger å redusere arven til ektefellen din til 4 G må ektefellen din ha fått vite om det og det er da lurt at ektefellen signerer på testamentet.

Er du gift uten barn, har ektefellen din i utgangspunktet krav på ½ av det du etterlater deg. Ektefellearven kan reduseres til 6 G, det vil si i dag kr 608 106. Dersom du velger å redusere arven til ektefellen din til 4 G, må ektefellen din ha fått vite om det og det er da lurt at ektefellen signerer på testamentet.

Unntak 2: Dine barn har krav på 2/3 av formuen din, men hvert barn har ikke krav på mer enn 15 G, det vil si i dag kr 1 520 265.

Unntak 3: Har du barn som fortsatt blir forsørget har de krav på en sum for å sikre livsopphold og utdanning.

Unntak 4: Har du samboer og dere har felles barn har vedkommende krav på 4G, det vil si i dag kr 405 404.

Det presiseres at dette er utgangspunkter og at det alltid er lurt å gå til advokat for å sikre at testamentet er gyldig med hensyn til form og innhold, og for å sikre at testamentet ivaretar dine behov og ønsker.

 

Mange følelser i sving

– Min erfaring er at det er de testamentene som har et innhold som kommer overraskende på slektsarvingene som ofte blir gjenstand for disputt. Det er som regel mange følelser i et arveoppgjør, sier With Solvang.

– Vi ser at det er noen temaer som stadig går igjen ved spørsmål om et testaments gyldighet.

Testators testasjonsevne er ofte gjenstand for tvist, og mer konkret omhandler det som regel om testator var så preget av demens at vedkommende ikke var testasjonsfør. Med det i mente pleier jeg å anbefale at det innhentes en legeattest når det foreligger forhold som tilsier at det kan være lurt, slik som høy alder, opphold på sykehjem e.l.

Et annet tema som går igjen i domstolen i arvesaker er det vi kaller grensen mellom livs disposisjoner og dødsdisposisjoner, som ofte vil være store verdioverføringer som gis mens man er i live, men som kun har realitet etter ens død, hvor testament skulle ha vært opprettet, men ikke har vært det.

Last ned en gratis mal her

 

Visste du at …

Om du ikke skriver et testament, er det arveloven som bestemmer hvordan midlene dine fordeles. Ønsker du å gi noe til en hjertesak må du skrive et eget testament. En testamentarisk gave er en gave som ikke koster noe nå, men som bidrar til at verden blir et bedre sted selv etter at du har gått bort. Gir du en testamentarisk gave til UNICEF, gir du en del av din arv til fremtidige generasjoner. Du bidrar til at barn i utviklingsland får mat, vaksiner, utdannelse og en trygg oppvekst. Selv en liten gave kan gjøre en stor forskjell. Her kan du lese mer om hva testamentariske gaver betyr, hvordan du kan gi en testamentarisk gave og hvordan de blir brukt.
Les mer om arv og testamentariske gaver her.

 

Ta arvetesten

I denne testen vil du få svar på hvem som arver deg, hvor mye loven bestemmer at du må gi til hver, og hvor stor del du kan testamentere fritt.